Fossum Bruk og Fossum sag
Bogstadvannet het opprinnelig Fådvannet (Faadvannet), og vannstanden var 1,5−2 meter lavere enn i dag. En naturlig terskel demmet opp vannet, og denne terskelen lå bakenfor (lengre vest for) den steindemningen vi ser i dag ved Oset.
Før det kom noen demning, lå det fra omkring 1550 en sag ved noen stryk nedenfor den naturlige terskelen. Det var Øvre Fossum sag som ble nedlagt i 1688.
Allerede på 1200-tallet lå det en kvern, Oskverna, i dette området.
Senere, i 1869, ble det bygget en steinkistedemning bakenfor (lengre vest for) steindemningen vi ser i dag. En steinkistedemning består av en kasse, en kiste, med tømmervegger som er fylt med stein. Dagens demning ble bygget i 1913.
Ossagen ble bygget av Bogstad gård i 1869 på Oslosiden, og denne sagen sto frem til omkring 1920. Man kan se steiner fra grunnmuren til sagen.
Ifølge Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen ble Øvre Fossum sag også kalt Ossaga.
Rundt 1800 hadde eieren av Nordmarksgodset, baron Harald Wedel Jarlsberg, syv sager langs Lysakerelven. Da kjerraten i Åsa var i drift i perioden 1806−1849, ble tømmer fra Peder Ankers skoger i Valdres og Land trukket opp åsen fra Tyrifjorden og fløtet gjennom Krokskogen ned til Lysaker. Da ble store mengder tømmer skåret ved disse sagene. En kjerrat består av en kjetting som trekker tømmeret langs en bane.
I 1888 samlet Wedel Jarlsberg sine sager langs Lysakerelven på Fossum, litt syd for Hammerfossen og Ankerveien. Dette var Fossum sag (Gamle Fossum sag). Sagen ble drevet med vann fra Hammerfossen. Fossen skulle ikke lenger drive masovn og stangjernshammer. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Tømmeret ble senere fraktet i en vannrenne av tre fra Bogstadvannet og ned til sagen etter at tømmeret var blitt barket ved Oset.
Fra Fossum sag gikk det et transportbånd opp til bord- og plankelageret, der Sagtomtveien går i dag. Her ble plankene sorter og lagret, før de ble fraktet videre, for det meste til Vækerø.
Sagen var en av datidens beste og mest moderne sager med høvleri.
Energikilden var fra år 1900 en 45 kW-turbin drevet med vannkraft. I 1914 ble effekten utvidet til 75 kW.
Sagen var i drift til 1961. Den brant i 1973.
Fossum sag ble erstattet av den store trelastbedriften Fossum Bruk med sag og høvleri ved Bogstadvannet i Fossumveien 70. Prøvedrift her startet i 1960. All sagbruksdrift fra områdene nord for Oslo, inkludert produksjonen ved tidligere Brekke Bruk ved Maridalsvannet, ble etter hvert samlet på Fossum Bruk.
Fossum Bruk har også vært betegnelse på en større del av virksomheten ved Fossum.
Fossum Jordbruk het opprinnelig, før 1930, Fossum Bruk.
Fossum Bruk hadde rundt 2011 et årlig forbruk på rundt 150 000 kubikkmeter tømmer, og 85 000 kubikkmeter skurlast (oppskåret tømmer) gikk til høvling. Virksomheten hadde da 29 ansatte.
Det var Løvenskiold-konsernet som eide sagbruksbedriften Fossum Bruk.
Fra 1960 skjedde det nærmest en kontinuerlig utbygging av virksomheten.
Bedriften ble fusjonert med Bergene Holm AS i 2004. Det fusjonerte selskapet hadde hovedkontor i Larvik og var landets største norskeide trelastselskap. Bergene Holm-familien var selskapets største aksjonær med 54 %, mens Treschow Fritzøe og Løvenskiold-Vækerø eide 23 % hver.
13. september 2011 meldte Bergene Holm i en pressemelding at sagbruket på Fossum skulle avvikles. De rundt 25 ansatte skulle få tilbud om jobb ved trelastproduksjonen til Bergene Holm andre steder. Virksomheten ble lagt ned fra årsskiftet, og fraflyttingen ble fullført i løpet av mai 2012. Etter dette ønsket grunneier Carl Otto Løvenskiold å bruke området til boliger og noe næringsvirksomhet. Disse planene ble livlig diskutert, men var i 2023 ikke realisert.
Se også Sagbruksnæringen i Bærum der det blant annet står mer om oppgangssagen.
Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 71 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Lokalhistoriewiki
Espeland, Gard. (2002). Neste stopp Eiksmarka. Eiksmarka vel 1950−2000. Vellet
Christensen. Trygve. (1997). Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen. Eget forlag
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Lysakervassdragets venner. (2020). Lysakerelva
